Et spennende prosjekt – har selv saavidt forsoekt meg med dette. Men har kommet i tvil om jeg kan bruke slike bilder (av folk, som ikke vet at de blir fotografert) til noe annet enn min egen private billedsamling. Det finns jo lovverk for publisering av slike bilder og jeg har forstaatt det slik at det kanskje kan vaere problematisk – kanskje du vet noe mer om det enn jeg ??????

3. Du må lobotomerast, og gå over til 1.

Men apropos: eg kom over eit heilt vannvittig TV-innslag om ein annan ruggestein. Eg ler så eg grin: http://www.youtube.com/watch?v=bBvgmQ_G7FM

Desse steinane er ein viktig del av identitetsbyggjing i småsamfunn, i alle fall er det slik på vestlandet, men det kan henda det var høgsesong då eg jobba der.

Vi snakker i et dynamisk miljø, der innhold lett kan fraktes til nye kontekster. Noen til sier du til vennene dine på facebook, som du ikke sier til din mor. Eller arbeidsgiver.

Nå er jeg dog venn med min mor på facebook, men ikke alle er det. Kanskje særlig ikke de yngre. Kjendiser ser også ut til å missbruke muligheten til “snakke høyt” om privatlivet og private tanker på nett. Bare gjør et søk på “facebook”, “twitter”, “myspace” eller liknende i sladreavisene.

Så vi er nok enige, men det forutsetter et reflektert forhold til webben. Det kan godt ta enda 20år før vi er der vi burde være, når det kommer til takt og tone i et digitalt sosialt miljø.

Eg trur imidlertid ikkje ein kan samanlikne Facebook med “privatliv på nettet”–og kor personleg blir eigentleg interaksjonen når ein må ta høgd for at kanskje 100 andre overhøyrer det?

Sjølvsagt er det tradeoffs med begge deler, men eg meinar det ikkje fins nokon spesiell grunn til å beskytte absolutt alt. Ein kan jo uansett nøyaktig kontrollere kva opplysningar som slepp ut.

Eg seier absolutt ikke at alle MÅ dele alt med verda, men at folk flest truleg ikkje har nokon grunn for å ikkje gjera det.

Det er greit at bare folk jeg vet hvem er kan lese alt jeg deler, ser, liker, kjenner og ytrer på facebook. Det er greit å holde privatlivet (for det er det det er mest av på facebook?) litt dempet online?

Personlige relasjoner, som er basisen for facebook, er ikke noe som MÅ deles med verden.

http://www.rolfkenneth.no/Moon-Mars.html

Ærbødigst, Møkkasvanen.

Det ble forøvrig litt hard kost for meg med de døde dyrene, jeg er veldig glad i dyr. Men jeg forstod tanken bak disse bildene, og den er litt vakker egentlig. Håper dog at dyrene ikke ble drept for kunstens skyld :p

Vi alle har vel sett born som leikar med og utan klede, så kvifor er det brått eit tabu som fotografi? Eit fotografi får meining hjå den som ser på det, og eg trur ein skulle drege det langt for å påstå at det foregår noko seksuelt i situasjonen som er avbilda. Så dersom det oppstår seksuelle konnotasjonar skjer det i møtet mellom publikum og fotografiet, og kanskje særleg når det er teke ut av sin opprinnelege samanheng–då vil ein i mange tilfelle vera predisponert for å sjå etter dette.

Eg meinar ikkje at fotografiet i seg sjølv er noko sjukdomsteikn ved samfunnet, så mykje som det kan vera at det peikar på andre teikn vi bør vera observante på.