Om å forstå eit kunstverk

EIN SVELTANDE HUND vart stilt ut i eit galleri av kunstnar Guillermo Vargas. Eg fekk først augene opp for saka då eg las denne artikkelen for nokre veker sidan, og ikkje minst kommentarane under han. Det er blitt eit utruleg effektivt kunstverk.

DRAPSTRUSLANE er så overveldande mange at eg knapt vil tru det. Folk ønsker ein sakte og smertefull daud over mannen etter å ha lese ein tabloid avisartikkel. Les for øvrig kor bra og nyansert kunstnaren svarar Dagbladet, som faktisk har laga ein rimeleg grei artikkel om temaet — til å vera tabloidavis, vel å merke. Det poppar likevel opp nettstader og Facebook-grupper som vil stoppe «monsteret» og «redde hunden». Det er på eit vis heilt utruleg at så mange millionar menneske kan bli så engasjerte over livet til ein gatehund. Internett gjer det mogleg.

Juanita Bermúdez, the director of the Códice Gallery, stated that the animal was fed regularly and was only tied up for three hours on one day before it escaped.[6][7] Vargas himself refused to comment on the fate of the dog,[7][5] but noted that no one tried to free the dog, give it food, call the police, or do anything for the dog.[5] Vargas stated that the exhibit and the surrounding controversy highlight people’s hypocrisy because no one cares about a dog that starves to death in the street. (Wikipedia d.d.)

DET ER REAKSJONANE og omfanget av dei som gjer dette til stor kunst i mine auger. Som eg nevnte ganske nyleg: «Dersom folk flest bryr seg med å diskutere korvidt noko er kunst eller ikkje — ja, så er det kunst». Objektet «hund» som ein modernistisk skulptur i eit galleri er kanskje ikkje kunst, så eg kan godt skjønne at dei som trur det ikkje forstår noko som helst. Det som er skremmande er imidlertid at lynsjestemninga i dette tilfellet minner meg om Fritzl-saka — begge menn blir kalt «monster». Alt ein kunstnar trong gjere for å oppnå dette var å flytte ein sveltande hund frå gata til eit galleri. Så enkelt at sjølv ein treåring kunne gjort det.

8 Svar til “Om å forstå eit kunstverk”


  1. 1 Susan 10. juni, 2008 at 17:15

    Flott innlegg, jeg er helt enig!

  2. 2 Joakim 16. juni, 2008 at 19:12

    Absolutt! Det fine med kunstverket hans er at det sier så mye mer om de som reagerer på verket, enn om han de kaller et monster. Lynsjestemning er fortsatt veldig populært.

    Også veldig stilig hvordan Internett og Facebook har ført et 3-timers kunstverk fra Costa Rica til Norge og andre deler av verden. Bemerkelsesverdig at så mange blir opprørt over at en hund sulter på et galleri i Costa Rica.

  3. 3 Anne 12. august, 2008 at 9:48

    Jeg tror ikke mennesker verden over blir spesielt opprørt over at en gatehund dør. Det som opprører folk er at våre medmennesker er i stand til å pine i hjel uskyldige vesner for moro skyld. Det er godt mulig at hunden egentlig bare sto der i tre timer og at den lever i beste velgående, men det er jo åpenbart ikke det folk har fått for seg når de forbanner denne mannen.

    Jeg fatter ikke hvorfor vi ikke skal bli opprørt over denne historien når den presenteres som om mannen har sultet ihjel en hund for “kunstens” skyld?
    Lysnjestemningen har alltid vært her, og vil alltid være det. Jeg har alltid lurt på hva sånne som deg ønsker? At ingen skal bry seg om barn som blir voldtatt og drept eller dyr som pines til døde? Hva tenker du når du leser slikt i avisen; “Huff, jaja… Han har sikkert hatt en dårlig oppvekst stakkar?” Det er åpenbart at du hever deg over flertallet av oss som blir rasende og emosjonelle. Jeg er så glad for at vi med sterke følelser for de svake er i flertall. Hvis alle tenkte som deg ville verden vært et enda kjøligere sted enn den allerede er.

  4. 4 Mads 12. august, 2008 at 11:10

    Anne: usaklege personkarakteristikkar kan diverre ikkje kompensere for at du ikkje har forstått innlegget mitt.

  5. 5 Arne 7. september, 2008 at 19:05

    Hadde kunstneren hatt ryggrad hadde han heller brukt seg selv i utstillingen og ikkje ofret en uskyldig hund. Det er direkte latterlig å høre folk forsvare dyremishandling i kunstens navn.

  6. 6 Joakim 28. oktober, 2008 at 2:36

    Jo mer folk blir provoserte over dette jo mer oppmerksomhet får kunsteren.

    Jeg gidder ikke skrive under på en teit underskriftskampanje mot denne kunsteren, hva er det godt for? Hunders rettigheter? Han påpeker et poeng, denne hunden hadde sultet enten i gatene eller på et museum, men det gjorde visst alle i hele verden forbanna, wow. Verden har større problemer enn det.

  7. 7 Joakim 28. oktober, 2008 at 2:38

    Jeg gidder ikke gå og sørge for denne bikkja, da skal jeg også sørge for alle barn og fattige i verden som sulter hver dag, noe jeg heller bør, noe vi heller alle bør. Lær dere noe, hippier ass.

  8. 8 Mads 28. oktober, 2008 at 9:02

    I ettertid las eg forresten at kunstnaren sjølv har skrive under på kampanjen. Hundar har jo sjølvsagt lite eller ingenting med saka å gjere.

    (Joakim: fjerna ein dobbeltkommentar)


Skriv et svar