EIN MÅNAD før han døydde i 1980 spelte Bill Evans på jazzfestivalen i Molde. Trass i laber helsetilstand og store rusproblem spelte han framleis som ein trollmann. Musikken hans er ei heilt eiga sinnsstemning — og eg (som vart fødd to år etter) kan gjerne høyre same låta om att og om att og sjølv om det skulle gi meg hovudpine ville eg halde fram.
Although the circumstances of his life were often difficult, Evans’ music always displayed his creative mastery of harmony, rhythm, and interpretive jazz conception. His work fused jazz elements, a unique conception of ensemble performance and a classical sense of form and conceptual scale in unprecedented ways. (Wikipedia, d.d.)
LYTT til Nardis (under) frå same konsert og kjenn den djupe klangen, og om du framleis ikkje forstår jazz er det berre å nyte synet av bassisten som lyttar intenst eit lite stykke uti videoen (etterpå kjem ein like intens bass-solo).
Videoen held fram her.
Ein av mine favorittar også! Har fleire LP’ar med han. Men ingen platespelar…